På starten av et nytt år vil vi gjerne få takke dere! Takk for engasjement for våre venner i Kina og på Taiwan! Dine gaver, interesse og forbønn har stor betydning for menighetene og pastorene, for studenter og lærere på bibelskolen/seminaret både i Shaanxi provins og på Taiwan. La oss fortsette å stå sammen med dem! Hjertelig takk!
Det har vært store julefeiringer, etter tre år med restriksjoner. I Ankangområdet begynte julefeiringen 2. søndag i advent med julefest i Hanyin. 3. søndag i advent feiret de i Hengkou og til slutt i Ankang. Der hadde de møter, fest og juleopptrinn i tre fulle dager! På Taiwan var det også julegudstjenester i løpet av hele desember. Kirkene ble fylt av venner og bekjente som ville være med å se julespill og andre opptrinn. Julen er en viktig høytid, ikke minst fordi mange får høre om Jesu komme til jord for første gang.
Hilsen fra foreningen «Silkeveien» Ved Nora Margaret
1)Inngangspartiet til kirken i Ankang er pyntet til jul. 2)Bordet med bibler og kristen litteratur til salgs står i inngangen til kirken i Ankang. 3)Julefeiringen i Ankang bestod bl.a. av dans.
1)Søndagsskolebarna og foreldrene dramatiserte julens fortelling i kirken i Dungshi på Taiwan. 2)De tre vise menn kneler for Jesusbarnet. 3)Hyrden og sauene fant Jesusbarnet i krybben slik det var sagt dem!
Silkeveiens konto: 2801 42 46055 Vipps: 123836 Du kan få skattefritak for gaver over 500. Registrer deg gjennom hjemmesiden eller send mail til silkeveien.forening@gmail.com
Oppsummering fra besøket til Taiwan i september der vi bl.a. åpnet en fotoutstilling med samme tittel som dette innlegget.
Med på reisen: Johan Tidemann Johansen, Nora Margaret Gimse, Ingeborg Karine Dale Haugenes (reporter og fotograf)
En viktig reise ligger bak. Den store begeistringen kom fram både i møter med enkeltpersoner og gjennom stor interesse fra media både lokalt og sentralt på øya Taiwan. Viktige bånd fra historie til nåtid ble knyttet sammen, og håp for framtiden forsterket. Kinesere elsker og verdsetter eldre mennesker, og Johan er gammel av år, snart 86, og ung av sinn. Du verden som han passer inn. Han ble, med sitt følge, invitert til filming og fotografering, til måltider og tilstelninger. Kun frokostene ble inntatt privat i gjestehuset, men også da kom folk innom for å få litt mer tid sammen med Johan og Nora.
Prisutdelingen 19.09. var et høydepunkt. Den ble foretatt av borgermesteren i Taichung fylke i en kort og høytidelig seremoni i rådhuset. Et stort presseoppbud og hele fylkestinget var til stede. Film og bilder fra seremonien ved overrekkelsen viser også hvordan borgermesteren bøyde seg enda dypere enn Johan, selv om Johan vet å hilse som en kineser.
Både Johan og Nora har den kinesiske kulturen i seg fra barndommen, og de blir møtt som kjærkomne medlemmer av lokalbefolkningen. Johan vokste opp i Kina, Nora på Taiwan, og begge har de arbeidet med utvikling av kirkearbeid og diakonalt arbeid sammen med lokale medarbeidere. De har også begge beholdt kontakten og er fortsatt jevnlig i kontakt med nettverk slik det legger seg til rette.
Her deles gleden med en del tidligere ansatte i klinikken.
Åpning av utstilling Stor pomp og prakt fulgte også åpningen av de historiske bildene 17. september. Utstillingen står i et gammelt, godt bevart japansk hus fra japanertiden. Det brukes nå til kulturhus. Åpningen ble foretatt utendørs med tale og takk av representant fra hakkakultur-foreningen, sang av kirkekoret i Dongshi, dans av bl.a. eldre fra dagsenteret i det diakonale arbeidet. De eldre danserne hadde kledd seg i festglade, like drakter og fikk stor applaus. Mange venner fra «gamledager» var til stede. Johan holdt tale der han bl.a. forklarte bakgrunnen for alle bildene som ble tatt gjennom sin misjonstid i Dongshi og Hakkadalen sist på 60-tallet og hele 70-tallet. Bildene var tatt i en tid da fotoapparat ikke var så vanlig i lokalbefolkningen, og mange fikk dessuten mye ødelagt i jordskjelvet i 1999. Fotograferingen var den gangen gjort med tanke på informasjon for misjonsfolket hjemme i Norge og felles motivasjon for videre arbeid sammen.
Bildene blir et bindeledd mellom fortid og nåtid. De unge fikk en hjelp gjennom bildene til å forstå hvem de er og hvor de kommer fra, ble det sagt. To unge fra hakkakultur-foreningen vil arbeide videre med bildene og formidlingen. Representanten fra hakkakulturforeningen uttrykte seg slik i sin åpningstale: «Vi må takke Gud for det som ble gjort her i Dongshi fra starten av tiden bildesamlingen representerer» (1969).
Johan og Nora representerer det historiske bindeleddet. De er med på de gamle bildene. De følger nå den selvstyrte synoden og menneskene i det kristne diakonale arbeidet etter «klinikken». Det ble stadig uttrykt så sterk takknemlighet for denne muligheten. De kan på en særlig måte forstå de lange linjene og delta med spesialkompetanse i videreutvikling av det store misjonsoppdraget. Begge var til disposisjon fra de stod opp og til de la seg. De ble virkelig brukt i arbeidet både i forhold til rådføring i ulike saker og i diverse formelle og mer uformelle samtaler. Det store offentlige fokuset denne gangen på misjonens arbeid og det videreførte og utvidede store diakonale arbeidet i Dongshi ble en stor felles glede for misjonsfolket og kirken både i Norge og på Taiwan. Johan la vekt på at takken går til Frikirken i Norge, til medarbeidere og til Gud. Dermed ble gleden over medalje og begeistring ved åpning av utstillingen av de historiske bildene en felles glede.
Det ble sammen med tidligere medarbeidere skålet i te over takknemlighet for det gode som har vært og håp for framtida. På bildet står han sammen med mangeårig kollega, evangelist Lin MinZhu. Johan delte æren og lykken: «..Eig du lykka, så er ho ikkje lenger berre di. Alt det bror din kan ta imot av lykka di må du gi…», skriv Halldis Moren Vesaas. Johan og Nora brukte alle muligheter. Johan tok spontant ordet til en andakt da det gamle klinikkpersonalet var samlet med oss til kveldsmat. Han flyttet seg rundt for å få samtalt med enkeltpersoner. Han ble invitert til å be bordbønn, be velsignelsen. Han delte ord til glede og oppmuntring. Han la vekt på å være til stede i takt med tiden. Bibelordet fra Joh.ev. 9.4 fikk konkret uttrykk: «Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt meg så lenge det er dag». Johan var også tydelig på ting som trengte utbedring. Han snakket med ansvarshavende for bildeutstillingen og sa de trengte å gjøre endringer så mer av jordbrukslivet og hverdagslivet i Hakkadalen kom fram. Det lovet de å rette opp. Bildetilfanget som er overlevert er stort, og det gir muligheter for videreutvikling ved digitale utstillinger og ved utskiftning av bilder.
Revitalisering av den første kjærlighet
Det var invitasjonen fra lensmann Ye i Hakkadalen i 1969 som førte til oppstarten av evangeliseringen i Hakkadalen. Lensmannen var blitt helbredet ved forbønn og ønsket å vite mer om Jesus og kristendommen.
Vi møtte eldste sønnen. Han ledet gudstjenesten søndag morgen kl 08 i den lille kirken i Hakka-dalen. Han sa: «Når jeg nå tenker tilbake, ser jeg tydelig at Gud valgte vår familie til å bringe evangeliet til vårt folk»
Ved avreise ble det innstendig uttrykt ønske om snarlig gjenvisitt. Tanker ble delt etter avskjed.
Det var så mange menneskemøter i og i tillegg til agenda, så mange tanker delt, bønner bedt, håp uttrykt, samt klemmer og hilsener. Tilbakemeldingene var opplevd godhet. Godhet som blir igjen og utvikler seg i sin tid.
«Denne turen har også blitt fylt opp til randen av meningsfulle ting», sa Johan. Han sa han syntes at tiden ble godt fordelt; uten stress, men «vi kunne ikke hatt kraft til mer», sa han.
Så ble det igjen en reise «med hele hjertet», en reise hjerte til hjerte. Og etter hjemkomst, når «berg og dal oss skiller», banker våre hjerter videre sammen for og med hverandre.
Våren 1919 startet Frikirkens misjonærer et arbeid i Hengkou, en liten by 29 km vest for Ankang, midt i hjertet av Kina. Frikirkens pionermisjonær, O.A. Sommernes, leide lokaler først for så å kjøpe dem i 1923 for 184 sølvdollar. Slik skikken var, måtte Sommernes invitere til en stor middag for å bekjentgjøre salget og overrekke salgssummen. Da stod det et to-etasjes hus der fremst langs hovedgata med stor hage bakenfor.
Den dag i dag er dette stedet fortsatt basen for kristent arbeid i Hengkou, og nå er denne gaten blitt en attraksjon for sin gamle kinesiske stil.
Ellen Madsen hadde geiter som fikk være med henne til fjells på sommerferie.
Ellen Madsen fra Oslo er den eneste misjonæren som har bodd i Hengkou fra 1939 til 1947. Hun var utdannet sykepleier og hjalp mange med deres plager og sykdommer. Folket i byen kalte henne bare «doktor Mei». Men helt fra starten i 1919 og fram til kirken ble stengt i 1950, har kinesiske medarbeidere ivret for å fortelle om Jesus til befolkningen i Hengkou. Allerede våren 1920 ble de to første døpt: en eldre kvinne, Pan Puo, og evangelistens datter, Mei Yung.
Glede over å bli døpt. To kvinner i Hengkou på 20-tallet.
Ved nyttår 1939 fikk Hengkou status som egen menighet. 35 voksne og 10 barn ble overført fra Ankang. Samtidig ble det regnet som en misjonsstasjon siden Ellen Madsen flyttet dit. Det var mange kristne kvinner i menigheten, ivrige etter å få andre med på møter.
Allerede i september 1939 hadde de begynt å bygge en kirke i hagen, men det stoppet opp pga kulde, mangel på arbeidere og også midler fordi det var krig i Europa. Veggene stod ferdige, men uten vinduer eller tak, i flere år. Dette kirkebygget ble aldri fullført.
Fronten av dagens kirke
Arbeidet ble startet opp igjen i 2006, og det er igjen kirken i Ankang som har ansvaret for Hengkou. Hver søndag er det gudstjeneste. Menigheten samles nå i andre etasje i huset ut mot gaten for å høre fra Guds ord, be og synge sammen. Fra dette stedet er det mange, både voksne og barn, som gjennom 100 år har hørt om Jesus og blitt døpt inn i Guds verdensvide familie.
Huset fram mot veien er bygd av en bank, som brukte stedet før kirken tok over igjen i 2005, men de gamle bolighusene bakenfor, i hagen, trenger virkelig renovering for å møte dagens standard. Menigheten ønsker å ha en arbeider boende der, men da må det først gjøres noe, særlig med kjøkken og bad. Derfor har de nå satt i gang med renoveringen og satser på at Hengkou kirke skal bli et godt sted å bo og arbeide for Guds rike.
Husene i bakgården som skal renoveres
I dag er det pastor Sun, kona til pastor Cui i Ankang, sammen med en evangelist som reiser til Hengkou hver helg og har ansvaret for arbeidet der.
Det siste året har både ansatte og frivillige besøkt flere menigheter i landsbyene langs Han-elven og i fjellområdene rundt Ankang. De forteller at det er mange som samles jevnlig der de leser i Bibelen sammen, ber og synger de gode kinesiske salmene. De fleste stedene samles folk i hjemmene, men det er også flere kirker og faste møtelokaler som brukes i en del landsbyer og byer. De kristne er ivrige med å fortelle om Jesus. Stadig kommer det nye til tro.
Fondveggen i en landsbykirke.
I Hengkou har menigheten begynt å pusse opp de gamle bygningene. Der er det stort behov for modernisering.
I Hanyin er det gudstjeneste hver søndag i det nye lokalet menigheten tok i bruk for to år siden. «Vi setter oss på de flotte kirkebenkene Silkeveien har samlet inn til hver gang vi er i kirken. Det minner oss om Guds kjærlighet, at vi tilhører Guds verdensvide familie og at vi i bønn aldri er langt fra hverandre. Vi takker Gud for hans nåde!»
I oktober arrangeres det en ukes bibelkurs i kirken i Ankang. Da er frivillige og ansatte i menigheter fra hele Sør-Shaanxi provins invitert til å delta. De vil få god bibelundervisning av lærere fra Bibelskolen i Xian og ha verdifullt fellesskap, både åndelig og sosialt. Dette er særlig viktig for dem etter år med pandemi og strengere reguleringer av møtevirksomhet.
Ankang Kristne Råd har bestemt å bruke årets støtte fra Silkeveien til honorar for lærerne fra Bibelskolen. De takkerhjertelig for gaven og ber oss også om å huske på dem i bønn.
I september kunne bibelskolen ønske velkommen 73 studenter; 47 ettårige og 26 i det 4-årige løpet.
Ved åpningen holdt viserektorpastor Chen Dingliangtale med temaet “Seeing Hope”. Han oppmuntret studentene til å stole fast på Gud, lese Bibelen flittig, fokusere på åndelig livsvekst, ha forventning til det nye semesteret og starte en ny reell reise.
Etter tre uker forteller han at elevene er ivrige og tørster etter å lære.
Silkeveien støtter bibelskolen årlig. Du kan være med både med gaver og forbønn.
Landsbyen Heping ligger litt opp i den frodige dalen som går fra Dungshi, der veien kan føre oss helt opp til fjell på 2600 meter. De ser utover et bredt elveleie med mye stein og elven med friskt vann som renner vestover og ender ut i Taiwanstredet. https://en.wikipedia.org/wiki/Heping_District,_Taichung
Her startet Frikirkens misjonærer og deres kinesiske medarbeidere et arbeid i 1973. Da hadde de møter i et bananpakkeri og kurvfletteren i Heping var deres kontaktperson. Samtidig fikk landsbyen besøk fra misjonens mobile klinikk en gang i uken. En hvit Hiace rommet både personell, et lite laboratorium og apotek. Folk strømmet til bananpakkeriet for å få hjelp med sine helseplager. Vanligvis måtte de reise milevis for å komme til lege.
I 1974 fikk de leie en tomt sentralt ved hovedveien, og en liten kirke ble bygget i 1975. Pastor Xie og hans familie bodde der fram til midt på 80-tallet, men siden ble det stadig færre møter. Dessverre ble ikke stedet tatt vare på og det forfalt kraftig. Det har vært et trist syn i lang tid. Dagens ledere bestemte for to år siden at de ville ta opp igjen arbeidet og sette kirken i stand igjen. En kvinne i Heping gav dem en skikkelig oppmuntring, for hun ville gi halve beløpet til restaureringen hvis de ville begynne arbeid igjen.
Det har vært et stort engasjement i Frikirkens søsterkirker, og nå er kirken igjen blitt et vakkert og godt hus å møtes i. Lederen for Frikirkens søsterkirker, pastor Liu, har fått ansvaret og 22. mai skal de ha kirkeinnvielse for andre gang i Heping! En gruppe studenter fra det teologiske seminaret i Xinzhu skal være der i praksis i juni og får være med på oppstart av et nytt arbeid! De ser framover med forventing og glede med tanke på hva Gud vil gjøre gjennom den nyoppbygde kirken.
Vi i Norge kan igjen få følge arbeidet her og be konkret for menneskene som bor i Heping.
I bønn er ikke Heping langt borte!
Innvielse av kirketomt i Heping 1975Heping kirke 1979Ruinene. «Vår Far» hang fortsatt på veggen.Ruinene. «Vår Far» hang fortsatt på veggen.De kristne har fulgt arbeidet fra uke til uke.De kristne har fulgt arbeidet fra uke til uke.Styret for kirkesamfunnet samlet inne i den restaurerte kirken!
Når de samles til møter i Hanyin, sitter mange på plastikk-krakker i kirken. Og, forståelig nok, ønsker de seg kirkebenker! Ja, for nå har de endelig fått et sted som menigheten «eier», der de kan være permanent.
Hanyin ligger ca seks mil fra Ankang, sør i Shaanxi provins i Kina, og er en voksende by med høyskole, industri og omkringliggende jordbruk. Hanyin er dominert av muslimer. Det er bare de siste syv årene kristne igjen har kunnet samles åpent, etter 60 år i skjul. Først leide de et lite rom, men det gledelige har skjedd at de har fått tilbake deler av den opprinnelige kirketomta! Der står det nå et annet hus som har vært brukt til restaurant.
Nå har menigheten bygget om restauranten til en fin møtesal med hvitmalte vegger og tregulv. Hver søndag samles ca 80 personer til gudstjeneste, fler og fler for hver uke, og i begynnelsen av november ble 10 personer døpt!
En menighetsarbeider med utdannelse fra bibelskolen i Xian er til stor velsignelse for dem. Restriksjonene blir stadig fler i landet, men de kristne er fortsatt frimodige og forteller om Jesus med kjærlighet og iver til sine venner og familie.
«Han er vår virkelige frelser og vårt levende håp.»
Vi er de eneste utenfor Kina, i den verdensvide kirke, som denne menigheten har kontakt med. En gave til kirkebenker vil være en håndfast påminnelse for dem om søskenflokken vi alle hører til i.
Hver kirkebenk koster 2500 kr og de ønsker seg 40 benker med plass til 5 personer på hver.
Vil du være med å sørge for en god sitteplass til en eller flere i kirken i Hanyin?
Vipps til Silkeveien # 123836, eller overfør til konto 2801 42 46055 og merk med «Kirkebenker»
Dersom du ønsker skattefradrag, kan du registrere det gjennom Silkeveiens hjemmeside www.silkeveien.online eller sende mail med navn og personnummer til: silkeveien.forening@gmail.com
Takk for gaven! Den vil varme mange hjerter ❤️❤️❤️
16. mars ble kirken i Taiping gjenåpnet etter 30 år! Synodestyret i Frikirkens søsterkirke på Taiwan har satset skikkelig både ved på pusse opp huset som har stått tomt en tid og ansette en ung evangelist i Taiping. 16. mars var det innsettelse av evangelist Wang og innvielse av det nye kirkelokalet. Huset ligger i et nabolag med mange bolighus, så Wang bestemte at hun ville begynne å ha gudstjeneste hver søndag i tillegg til å bygge relasjoner med nærmiljøet til kirken. Hun har begynt med aktivitetsgruppe for eldre, noe som det var behov for. Allerede er de en liten gruppe som samles, noen eldre kristne som syntes det var for langt til kirken de pleide å gå i og noen som ønsker å vite mer om hva troen på Jesus betyr.
⦁ 2021 er et merkeår for kirken Frikirken har lagt grunnlaget for. Det er 60 år siden misjonsarbeidet i Dungshi startet. Det er 50 år siden leirstedet i Goguan ble tatt i bruk og det er 30 år siden klinikken ble lagt ned og gjort om til aldershjem. På Taiwan var det planlagt markeringer av dette denne høsten, men nå er det utsatt – kanskje neste år!? ⦁ Rektor Liu på det lutherske seminaret i Xinzhu er i avslutningsfasen og skal flytte tilbake til Los Angeles og undervise på et kinesisk seminar der. Den nye rektoren heter Dr. Chen. Hjemmesiden deres er ⦁ http://www.cls.org.tw ⦁ I mai ble det dessverre en oppblomstring av smitte på Taiwan også. De har nå stengt alle skoler, stoppet alle møter og samlinger og satt i gang med å vaksinere befolkningen. På Det Lutherske aldershjemmet i Dungshi er nå alle ansatte og beboere vaksinert. ⦁ Frikirkens søsterkirke har nå gudstjenester som overføres på nett. Dette skal fortsette ut juli. ⦁ På leirstedet i Goguan er flere leirer avlyst, men de som driver stedet tenker å benytte tiden til å gjøre flere forbedringer. Silkeveien har tatt initiativ til en innsamling til leirstedet. Det drives helt på frivillig basis. Våre gaver synliggjør at de ikke står alene i det verdifulle arbeidet.
Vi har gjennomført to dager med påskefeiring allerede her i Ankang. På langfredag var vi 100 til gudstjeneste og møte på ettermiddagen og i dag var vi 130. I morgen har vi den store påskefeiringen. Vi har mange som har kommet langveisfra og som bor her i kirken. Vi regner med at vi blir 200 til feiringen. Vi begynner kl.0730 med bønn, 0800 har vi bibellesning med de som ønsker å bli lest for. Det er påske fortellingene som blir lest. Fra0830 har vi en halv time med sang og kl. 0900 begynner den første gudstjenesten. 1030 har vi den andre gudstjenesten med 14 til dåp og vi feirer nattverd sammen. Vi har nå anledning til å servere middag i kirken. Om ettermiddagen har vi påskefeiring med 14 forskjellige innslag fra menighets medlemmene. I dag da vi avsluttet møtet, sa noen av de kristne: I morgen kommer jeg med det fineste plagget! Vi må være fine når vi skal feire Jesu oppstandelse!
Jesus er oppstanden! Vi har verdens beste evangelium!
silkeveien.online 